Forfatterarkiv: gjertsen

Klokkeklar

”Klokken er det siste maskuline som er igjen på mannen.”

For sluttiden bryr Ole Einar Bjørndalen seg ikke om. Om det er 24 eller 25 minutter på en 10 km sprint spiller ingen rolle, så lenge han kommer først i mål.

Og det har han gjort i den ene olympiske vinterøvelsen etter den andre. Med 13 medaljer hvorav 8 gull, er det ingen som slår Simostrandas mest kjente 40 åring.

Under OL i Sotsji var han tilbake til gamle høyder. To gull. Imponerende, alderen tatt i betraktning. På stafetten gikk laget hans først over målstreken. Og på sprinten var han 1,3 sekunder foran nestemann.

Det som virkelig teller for Ole Einar er tiden på standplass. Med en puls som fort er over 180 i minuttet, skal han fyre av fem skudd og få treff på samtlige. Og det er her sekundene spiller inn.

– Skuddrytmen min bør være på mellom 1,9 og 2,4. Da er sannsynligheten for en god serie størst, forteller Ole Einar. Sekundene i sporet vil han ikke vite noe om. Sekundanter prater for døve ører de første rundene.

Hva betyr tid?
Tid er et viktig ord i livet til Bjørndalen. – Tid er noe jeg må forholde meg til. Det handler om planlegging. Struktur. Har jeg ikke en struktur over hverdagen, har jeg ikke en sjanse. Den dagen vi ser Bjørndalen uten klokke på venstrehånda, kommer derfor trolig aldri. – Jeg blir mer kreativ når jeg har struktur over tiden. For det handler om å rydde plass til nettopp å være kreativ.

Ole Einar, time for time
Slik ser den travleste treningsdagen ut med mange sponsoroppdrag for Ole Einar Bjørndalen.

06.30    Opp og frokost
07.30    Rulleski, to og en halv time
10.30    Lunch – pasta
11.00    Kontorarbeid
12.00    En times søvn
13.00    Sponsoraktiviteter
15.00    To timers løpetur
17.00    Dusj, skifte
17.30    Middag
18.00    Sponsoraktiviteter
20.00    Kveldsmat
23.00    Slukke lyset

Ole Einar Bjørndalen er over snittet interessert i klokker. Han har mange. Vi snakker om et femtitalls klokker. Som idrettsutøver har han selvsagt noen pulsklokker. 
Men den store interessen er for armbåndsur. De fleste ligger trygt i banksafen og blir tatt frem ved spesielle anledninger, – Jeg bytter gjerne klokke etter farge og humør. Av og til går jeg med de tynne og slanke klokkene. Andre ganger med de sporty. Det går litt i bølger etter hva slags stil jeg liker. Akkurat nå er det retrostilen som gjelder. De litt større klokkene med rene flater. Liker også stålklokker, det blanke stålet. Og han er ekstra stolt over å ha vært med på å utvikle en egen klokkemodell, Certina DS Limited Edition, et ur det bare er 2014 eksemplarer av i hele verden. Gull er kanskje det som smaker best som idrettsutøver, men som privatperson er Ole Einar klokkeklar – Gult gull liker jeg virkelig ikke. Nærmest hater det. Det blir for mye bling, bling. Et lite tips der altså til dem som vurderer gullklokke til Bjørndalen for lang og tro tjeneste.

Sekundstriden
Vi ba Ole Einar Bjørndalen fortelle oss når det var gått 10 sekunder. 

Vi gav ham tre forsøk. 
Hvordan fungerer din indre klokke?

1.    gang: 9,59

2.    gang: 10,55

3.    gang: 11.28

Ett hundredel her og ett hundredel der, det blir fort millioner av slikt.

Tekst Sverre Hytten, Gress Oslo. Foto Kjetil Hasselgård

“Vet ikke om jeg drar damer med klokke. Men vet ikke om jeg drar damer uten heller.”

Norge har et alpinhåp det knyttes skyhøye forventninger til. Ikke uten grunn. Henrik Kristoffersen har hatt en sjelden god start på karrieren. 

Som 19 åring ble Henrik Kristoffersen tidenes yngste mannlige medalje-
vinner i Olympiske Leker. For to sesonger siden sto han på toppen av pallen en gang i et Worldcuprenn. Forrige sesong tre ganger. Og han ble historisk da han tok sitt sjette gull i junior-VM. Vi snakker om en gutt som fortsatt bor hjemme hos mamma og pappa.

Kjetil André Aamodt sa en gang følgende: – Denne gutten har en utrolig fremtid foran seg. Han er en vanvittig skiløper. Henrik er ikke eldre enn at han rødmer når han hører hva hans barndoms idol har å si.
–  Det store målet mitt er å ta sammenlagtseieren i World Cup. For å komme dit, må jeg ta nye steg hver sesong. Jeg må hele tiden utvikle meg som alpinist. På kort sikt handler det om å ha stabile pallplasseringer og være på topp 5 i hvert renn.
 
Intenst på sletta
I motsetning til i de fleste fartsidretter, er det ingen sekundering underveis i alpin. Til gjengjeld får Henrik en ekstrem opplevelse av tid når han har fullført løpet og ser tidtakingen til konkurrentene på lystavla.

–  Det er vanskelig å holde maska med TV kameraene opp i fjeset. Når jeg står der og kikker på mellomtiden til han som kunne slått meg og skjønner den er for dårlig. Det er digg!

Shaver leggene
Henrik har et over middels konkurranseinstinkt . Han hater å tape og gjør alt for å knipe hundredeler. Treningsprogrammet er intenst og i likhet med de fleste av oss er han opptatt av vekten. 

–  Skal jeg gå ned i tid må jeg gå opp i vekt. I sommer har jeg pumpet jern og gått opp 3 – 4 kilo og det er jeg godt fornøyd med. Men det er mer enn baderomsvekten han bruker for å spisse formen. Barberhøvelen er i flittig bruk på mer enn på haken. –  Klart jeg shaver leggene, sier han med et flir. Bena sklir lettere ned i støvlene og jeg slipper  hårbetennelse.

Vant til tid. Uvant med klokke.
Helt siden han fikk sin første pulsklokke til konfirmasjonen, har han vært mest opptatt av klokker som måler farten. Men noe skjedde da han ble ambassadør for Victorinox klokker.


–  Jeg er egentlig uvant med å ha klokke rundt håndleddet. Men damer er blitt interessant de siste årene og da er det slik at klokker også er det. Vet ikke om jeg drar damer med klokke. Men vet ikke om jeg drar damer uten, heller sier han og gliser.

–  Det jo blitt slik at klokken er den mest aksepterte pyntetingen en mann kan ha og litt forfengelig er jeg jo. Jeg liker den maskuline og robuste stilen til Victorinox. Bruk av klokke er situasjonsbestemt. Jeg liker å variere. Og så synes jeg det er kult med det som ikke så mange andre har. Og Henrik gir et lite råd til gutter som liker å pynte seg.
–  Det er populært med armbånd, men regelen er at armbånd er OK så lenge du har klokke på samtidig. 

Fra hundredeler til millioner
De beste alpinistene drar inn 30 – 40 millioner i året. Henrik er langt unna det nivået og det er heller ikke målet hans. 

– Jeg har alltid hatt glede av å stå på ski. Selv om det er en jobb for meg og tjener mer enn de fleste andre 21 åringer, så ser jeg ikke på det som en jobb.

Med den beskjedne innstillingen har han kommet utrolig langt på kort tid. Følg med på sportsnyhetene i sesongen som kommer.

Henriks dag, før sesongen

0630    Opp og frokost
0800    Olympiatoppen, første økt styrkeøvelser
1100    Lunch
1300    Løping, gjerne etterfulgt av trening stabilitet/mobilitet
1500    Mellommåltid
1600    Restitusjon
Kveld   Motocross på Gardermoen
22.00   I seng

Tidsmaskinen

Han er en av svært få nordmenn som har deltatt i seks Olympiske sommerleker. Han har presset hundredeler, kropp og konkurrenter og kommet hjem med både bronse-, sølv- og gullmedaljer. Bli kjent med tidsmaskinen Olaf Tufte.
Tekst: Sverre Hytten, Gress Oslo. Foto: Kjetil Hasselgård

Dårlig tid
– Jeg har alltid dårlig tid, forteller Tufte.
Og han sikter ikke bare til sine prestasjoner i båten. Mannen presser døgnets 24 timer til det maksimale. Han trener mellom en og åtte timer pr dag avhengig av hvor han er i sesongen og hvor han er i verden. Den tiden han er i Horten er han attpåtil foredragsholder, gründer og bonde. Og familiefar.
– Jeg må legge inn i kalenderen når jeg skal være sammen med kona og barna, innrømmer Tufte og priser seg lykkelig for at barna har en god mor. Det gir ham ingen god følelse når han ikke er familiefar som alle andre.
Han har en strukturert hverdag og en detaljert timeplan for hele uken. Bak de gode resultatene ligger knallhard trening, både fysisk og mentalt. 
Verktøyet
Ikke overraskende er klokken et viktig verktøy for Tufte og ikke bare et smykke som viser riktig tid, som vi Protidurmakere liker å kalle klokken.
– Hvor viktig er utseendet på klokken?
– Hva tror du, spør Tufte og gliser.
Men selv om Tufte ikke vil innrømme at han er opptatt av klokkens estetiske sider, har han et tyvetalls klokker. Favoritten er en Seiko Astron GPS Solar en klokke like røff og solid som eieren og som man trygt kan kalle funksjonell. Med ett trykk stiller klokken tidssonen etter hvor Tufte er i verden.

Senest Rio de Janeiro. Derfra kom han tilbake med en bronsemedalje, den første Norge fikk i sommerens olympiske leker. Den fikk tidsmaskinen Tufte i dobbeltsculler sammen med Kjetil Borch som er nesten halvparten så gammel. – Jeg er en bestefar i miljøet. En grand old man. Men det synes ikke å plage ham at han er 40 år og eldstemann i det aktive roermiljøet. En ting som imidlertid plager Tufte, er når folk ikke respekterer tiden.
Holder tider
Selv hater han å være for sen.
– Kommer du får sent, bør du iallfall være andpusten, er Tuftes gode råd til håndverkere og andre som har latt tidsmaskinen Tufte vente.
Og han har ett til:
– Skal du få noe gjort, gå til en som ikke har tid, og sikter til at den som har mye å gjøre, også får utrettet mye.
– Er det noen tider du er spesielt stolt av?
Tufte forteller at han kom i mål på 6.49.30 i Athen i 2004 og 6.59.59 i Beijing i 2008, men det er likevel en tid den olympiske mesteren aldri kommer til å glemme.

– 6.29
Det var tiden da han passerte målstreken etter 2000 meter i Gifu i Japan. Aldri før har noen rodd så fort. Men dessverre ble tiden aldri godkjent. Det var for sterk strøm i vannet. Roingen stiller strenge krav til vær, utøver og båt. Den skal veie 14 kilo og det er ikke tillatt å polere den eller sette den inn med noe som kan tenkes å redusere motstanden. For hver tiende meter er det en bøye, den er til god hjelp for å måle fremdriften. Men fremfor alt virker det som Olaf Tufte har en innebygget klokke når han ror.
Sekundstriden
Vi utsatte ham for vår egen sekundstrid, en test der han skal fortelle oss når det er gått 10 sekunder. Uten å bruke klokke.
Første gang klokket han inn 9.93.
Andre gang 10.63.
Tredje gang 10.42.
– Du bommet med noen tiendeler?
– Det er din skyld at du trykker for sent på stoppeklokken, er Tuftes logiske forklaring.
Vi har ingen grunn til å tvile på tidsmaskinen.
Tufte treningsdag, time for time
07.00   Står opp, spiser frokost
08.00   Trening
10.00   Mat
11.30   Behandling fysio
12.00   Hvile
14.00   Mat
15.00   Trening
17.00   Styrke, innendørs
18.00   Gjennomgang av utstyr
19.00   Unger i seng
20.00   Kontorarbeid
22.00   Senke skuldrene
23.00   I seng


Her er årets klokketrender

Sporty, retro, moderne, og kanskje connected – for ikke å glemme mer klokke for pengene.Tekst og bilder: Jon Henrik Haraldsen / Tidssonen.no

For klokkene hos Protids 19 urmakerforretninger, er kvalitet den røde tråden. Kikker vi nærmere på stil, design, og funksjoner, er variasjonen derimot stor. Mens andre bransjer i høyere grad kan preges av skiftende trender, er klokkeverdenen mer konstant. Likevel er det for tiden noen særskilte klokker og klokketyper, som kan sies å være spesielt i vinden.
 

Mer for pengene
Enten man er hardbarket klokkeinteressert, eller ganske enkelt på utkikk etter en ny klokke – det er en spennende tid å kjøpe ny klokke. Tøffere konkurranse og ny produksjonsteknologi, har sakte men sikkert begynt å komme klokkekjøperne til gode. Gjør man et nøye overveid kjøp, kan man få mye klokke for pengene.
 

Noen av de beste merkene, tilbyr nå egenproduserte mekaniske urverk. Kalibere med lang gangreserve, og kanskje komponenter i silisium (for lavere friksjon, og redusert servicebehov). Andre merker fokuserer mer på ytre finisj, som for eksempel emaljerte skiver. Det tilbys noe nytt og spesielt, som tidligere kun var forbeholdt de øverste prisklassene.

Baume & Mercier Clifton Baumatic, Certina DS Action GMT, Seiko Presage SPB069, og  Maurice Lacroix Aikon Automatic.

Dykkerklokker til begjær
De har en robust konstruksjon, og er vannresistente nok til å tåle både svømming, og dykking. Kanskje er det dermed åpenbart, at dykkerklokker er førstevalget for mange aktive nordmenns håndledd. For at en sportsklokke skal kunne kalles en «ekte» dykkerklokke, skal den følge ISO 6425-standarden. Der stilles det blant annet krav til vannresistens, roterbart bezel, og lesbarhet.

De første dykkerklokkene ble utviklet med profesjonell bruk i tankene, men klokketypen har vært i konstant evolusjon. Blant dykkerklokkene finner vi både nykomlinger, og videreutviklede ikoner. Fra de tøffeste bruksklokker, til mer elegante klokker, som kan brukes til dressen. Enten man har en klokkesamling, eller kun bruker én klokke – en dykkerklokke er et sikkert valg.

Omega Seamaster Diver 300 m, Tissot Seastar 1000, Longines HydroConquest, og  Victorinox I.N.O.X. Professional Diver.


Retro eller moderne

Retro-inspirert design, ser ikke ut til å være et passerende fenomen. Snarere har det etablert seg som en egen stilretning, som etter alt å dømme har kommet for å bli. Herlige historiske klokker gjenskapes, eller nytolkes. Noen ganger med moderne forbedringer, mens andre ganger nærmest urørt. De mest attraktive –  ofte de som bygger på ikoner – har gjerne en rik og spennende historie å vise til.

I motsatt retning, ser vi et økende innslag av svært moderne og teknisk-orienterte design. Nye materialer vises frem, og gamle materialer benyttes på nye måter. Selve urverket – klokkens tikkende mikromotor – vises velvillig frem, kanskje også med en skjelettert front. Dette er ikke akkurat klokker for den blyge. 

Breitling Navitimer 1 B01, TAG Heuer Monaco Gulf, Rado HyperChrome Skeleton, og Raymond Weil Freelancer RW1212 Skeleton.


Kvartsur med karakter

Mekaniske klokker er i vinden, men det batteridrevne kvartsuret er slettes ikke dødt. For merkene handler det nå om å tilby det lille ekstra. Ofte skjer dette  i form av bedre spesifikasjoner, eller nye komplikasjoner. Noen av de heldigitale klokkene, fokuserer på egen unikhet, og høye kulhetsfaktor. Det er klokkene fra barndommen, men i et mer påkostet ytre – og gjerne med flere funksjoner.

Enkelte mener det er klokkene som snakker med mobiltelefonen – såkalte «connected watches» – som er quartz-kategoriens redning og fremtid. Med full analog visning, komfortable dimensjoner, og et stilsikkert design, kan noen av de beste fort forveksles med tradisjonelle armbåndsur. For noen kan kanskje en connected watch være et praktisk supplement, snarere enn den eneste klokken i samlingen.


Certina DS-8 Moon Phase, Casio G-Shock GMW-B500TFG, Casio G-Shock MRG-G2000HA-1A, og Kronaby Apex.